Skip to main content

13 Reasons Why og det positive med den serien

Du som alle andre, har vel fått med deg serien 13 Reasons Why som kom ut på netflix nå i slutten av mars. For deg som ikke har sett den, handler det om en 15 år gammel jente som har tatt selvmord. Før hun tok livet sitt, spilte hun inn noen kasetter, hvor hun forteller om 13 hendelser som førte til at hun tok selvmord, og hvert enkelt lydbånd er dedikert til de personene som var en del av de hendelsene. 
Om du ikke har sett denne serien, anbefaler jeg deg å ta deg tid til å se dette.

Denne serien har i den siste tiden fått mye oppmerksomhet fra mediene, hvor kjendiser og kritikere, fraråder alle til å se denne serien. På et punkt kan jeg forstå hvorfor, i og med at serien er så utrolig bra laget, med utrolige skuespillere som får deg til å føle alt som skjer i den serien. Jeg kan forstå bekymringene rundt at denne serien kan trigge unge som sliter i å gjøre som Hannah Baker gjorde, og støtter dette med at folk som sliter med selvmordstanker burde styre unna denne serien.

Men oppi alt dette negative synet som 13 reasons why har fått den siste tiden, synes jeg de glemmer noe av det mest vesentlige som gjorde at jeg personlig elsket denne serien. Dette var en type serie som var altfor bra, utrolig sterk handling, og jeg følte meg helt oppslukt i serien - som førte til at jeg så den ferdig på to dager. Det inntrykket og den følelsen jeg satt igjen med etter å ha fullført denne serien, var et så kraftig inntrykk at jeg håper alle tar seg tid til å tenke å faktisk se denne serien.

Vi lever i en verden som stadig vekk blir mer og mer teknologisk, hvor det meste av sosiale interaksjoner foregår via en skjerm. Mobbing er blitt lettere å utøve samt lettere å skjule. Det er så lett å slenge med leppa via nettet, og enda lettere å glemme av at det er alvorlige konsekvenser av det man sier - selv om det bare er noen ord på en skjerm. Hvordan den andre personen reagerer på disse ordene, er ikke noe du kan forutsi. 

Det er ikke av ingen grunn at folk deler linker og bilder som forklarer om nettvett. Jeg tror at i dagens samfunn er det så lett å glemme av personen som sitter som mottakeren av disse slemme ordene, og glemme hvor stor påvirkningskraft noen få enkle ord kan ha på en person. Bare fordi det var gøy å skrive at noen var stygg, at de kler seg stygt og alt mulig slik, betyr det ikke at det er greit. Om du ikke ville sagt det til personen i virkeligheten - hvorfor skal det da være greit å skrive det via nettet. For det er fortsatt ord, og ord har en utrolig kraft til å gjøre mye vondt - den psykiske smerten er verre enn den fysiske, for mens den fysiske smerten går over, kan den psykiske smerten være der i flere år.

Det jeg forsøker å si som jeg synes var utrolig positivt med denne serien, er nettopp dette at den får deg til å tenke. Den får deg til å tenke på dine egne handlinger opp imot andre folk, tenke på hva du sier til folk, hvordan du behandler andre osv. Det jeg sitter igjen med som det sterkeste inntrykket etter denne serien, er dette med å være obs på hva man gjør mot andre, være obs på folk som kanskje trekker seg unna andre, og behandle alle med den respekten og omsorgen de fortjener. For uansett hva denne personen har gjort, uansett hvor irriterende eller sær personen er, så gir ikke dette deg rett til å hakke ned på folk. 
Vi er alle mennesker, vi har alle følelser - så vær grei mot hverandre, å tenk over hva du gjør, og hva du sier til folk. Husk, ta vare på alle rundt deg.

Comments

Popular posts from this blog

Den gang da

Husker du da du var liten og hadde så store drømmer og forhåpninger om alt du skulle gjøre når du var voksen? Den gang da discman var det heftigste du kunne ha, og de årlige konkurransene i mai hvor du konkurrerte med venner og søsken om å ha den største bunken med russekort. Da ukepenger var et faktum, og du måtte være i seng før klokka ni.

Husker du det, når folk i 20-årene var sett på som voksen, og det å fylle 16 år å ha mulighet til å ta moped-lappen var den største milepælen.

Husker du? For det gjør jeg. Når jeg var 10 år, var min største drøm å studere i utlandet, enten USA eller Australia, fordi jeg ville leve et sted hvor man snakket engelsk hele tiden. Jeg skulle kjøpe meg en rød scooter, når jeg ble ordentlig voksen, sånn hvertfall 21 år, skulle jeg ha en rosa cadillac uten tak, og bosette meg i Los Angeles, og gifte meg med en kjendis. Rikdom var jo noe som kom naturlig i voksenlivet, tenkte jeg.

Nå er jeg 23 år, er på mitt siste år av bachelorgraden, og har fortsatt drømm…

Fra student til voksen.

Noe av det mest utfordrende med å være ung, er nettopp dette med å finne seg selv og planlegge hvem, hvor og hva man skal være når man blir ordentlig voksen. Som ung voksen, prøver du litt hver dag med å etablere deg i samfunnet og legge vekk de barnslige vanene dine og gjøre mer fornuftige "voksen-ting". Som student så blir du på en måte satt i et lite mellomledd mellom det å være ungdom og det å være voksen.

Studentlivet kan beskrives som en slags mildere versjon av russetiden, hvor man har lyst å ha det gøy stortsett hele tiden, henge med venner og gjøre akkurat det du vil - rett og slett fordi du kan. Det er en slags frihet i å være student, og vi henger fast i barndommen og den friheten av å være ung og dum og nekter å slippe taket å falle inn i det ukjente voksenlivet.

Nå som jeg er på mitt siste år av bachelorgraden min, føler jeg realiteten om at studentlivet nærmer seg slutten, virkelig slår inn. Og jeg må innrømme, at det skremmer meg noe enormt. Jeg er redd for vo…

Bare prøv på nytt.

Vi har alle de dagene hvor alt ser ut til å gå rett til helvete. De dagene hvor alt du gjør, uansett hva enn det måtte være, så går det ikke din vei. Uansett hva du gjør for å snu dagen rundt, så kommer livet å bare slår deg ned rett i bakken, og strør enda litt syre på dagen din.

Personlig hadde jeg en slik dag på onsdag, hvor ingenting gikk min vei - en skikkelig blåonsdag rett og slett! Jeg sto opp rundt 07:30, gikk i dusjen, og hatet det faktisk ikke. Noe av det verste jeg vet om, er å dusje tidlig om morgenen, for du står egentlig bare å fryser, mens du får varmt vann trykt i trynet, og fryser når du er ferdig - og nei, det er bare grusomt. Men akkurat den dagen, så synes jeg det var fint. Når jeg ser tilbake på den dagen, burde jeg skjønt at onsdag ikke skulle være min dag.

Jaja, uansett! Jeg tusler jo på skolen og er forberedt på forelesning, kommer 3 minutter før, som gir meg akkurat nok tid til å kjøpe en kaffe til forelesningen. Som regel husker jeg aldri nummeret på audito…