Skip to main content

Bare prøv på nytt.

Vi har alle de dagene hvor alt ser ut til å gå rett til helvete. De dagene hvor alt du gjør, uansett hva enn det måtte være, så går det ikke din vei. Uansett hva du gjør for å snu dagen rundt, så kommer livet å bare slår deg ned rett i bakken, og strør enda litt syre på dagen din.

Personlig hadde jeg en slik dag på onsdag, hvor ingenting gikk min vei - en skikkelig blåonsdag rett og slett! Jeg sto opp rundt 07:30, gikk i dusjen, og hatet det faktisk ikke. Noe av det verste jeg vet om, er å dusje tidlig om morgenen, for du står egentlig bare å fryser, mens du får varmt vann trykt i trynet, og fryser når du er ferdig - og nei, det er bare grusomt. Men akkurat den dagen, så synes jeg det var fint. Når jeg ser tilbake på den dagen, burde jeg skjønt at onsdag ikke skulle være min dag.

Jaja, uansett! Jeg tusler jo på skolen og er forberedt på forelesning, kommer 3 minutter før, som gir meg akkurat nok tid til å kjøpe en kaffe til forelesningen. Som regel husker jeg aldri nummeret på auditoriumene jeg skal i, så selvfølgelig dobbelsjekker jeg at jeg husker riktig. To minutter igjen til forelesning, åpner mobilen, logger inn på mitt.uib.no og poff! Der tar livet sitt første slag i bakhodet mitt, for jeg skal jo ikke være på det bygget i det hele tatt - jeg skulle jo vært på andre siden av høyden enn der jeg var.

Etter en liten bannerunde med meg selv, tusler jeg avgårde og kommer bare 15minutter forsent. Setter meg helt bakerst i håp om at ingen la merke til min lille forsinkelse. "Jaja, jeg har jo kaffen min da," tenkte jeg for meg selv. Den må jo være perfekt temperatur også, så dette må da være en bra dag alikevel. Jeg strekker meg til kaffen, klar for å ta en real slurk av kaffen. I det jeg bekker på kaffen, ser jeg at plastikklokket løsner, og ut kommer 3/4 av kaffen min som faller rett i fanget mitt. Selvfølgelig måtte det skje. Selvfølgelig! Positiv som jeg er da, er den første tanken som slår inn "jaja, kaffen var jo perfekt temperatur da faktisk." Jeg brukte 12kr på den kaffen. 12kr er mye penger for en kaffe, når du som regel får kaffe gratis. 

Jeg innså fort at dette var ikke min dag, men jeg nektet å la en dårlig start sette lista for hvordan resten av min dag skulle gå. Jeg er for sta og positiv for å la noe slikt skje. Så jeg dro hjem, skiftet ut av klærne som var dynka i kaffe, og tok på meg pysjen igjen og krabbet ned under dyna igjen. Jeg bare tok å starta dagen min på nytt med å gjøre mine morgenrutiner på nytt. Etter en time med the Ellen Show, var jeg klar for å gi denne dagen en ny sjanse. Og vet du hva kjære leser? Det ble faktisk en utrolig bra dag.

Moralen i dette innlegget, er rett og slett som fjellvettregelen sier, at det er ingen skam å snu. Om du har en dårlig dag, er det ingen skam å snu, legge deg under dyna i en times tid, og gi dagen et nytt forsøk. Det har jo allerede gått så dårlig som det kan foreløpig, så hvorfor ikke gi det et forsøk. Som jeg liker å si; livet er hardt og brutalt, av og til så går det bare i dass, men du må jo bare deale med det også.

Comments

Popular posts from this blog

Den gang da

Husker du da du var liten og hadde så store drømmer og forhåpninger om alt du skulle gjøre når du var voksen? Den gang da discman var det heftigste du kunne ha, og de årlige konkurransene i mai hvor du konkurrerte med venner og søsken om å ha den største bunken med russekort. Da ukepenger var et faktum, og du måtte være i seng før klokka ni.

Husker du det, når folk i 20-årene var sett på som voksen, og det å fylle 16 år å ha mulighet til å ta moped-lappen var den største milepælen.

Husker du? For det gjør jeg. Når jeg var 10 år, var min største drøm å studere i utlandet, enten USA eller Australia, fordi jeg ville leve et sted hvor man snakket engelsk hele tiden. Jeg skulle kjøpe meg en rød scooter, når jeg ble ordentlig voksen, sånn hvertfall 21 år, skulle jeg ha en rosa cadillac uten tak, og bosette meg i Los Angeles, og gifte meg med en kjendis. Rikdom var jo noe som kom naturlig i voksenlivet, tenkte jeg.

Nå er jeg 23 år, er på mitt siste år av bachelorgraden, og har fortsatt drømm…

Fra student til voksen.

Noe av det mest utfordrende med å være ung, er nettopp dette med å finne seg selv og planlegge hvem, hvor og hva man skal være når man blir ordentlig voksen. Som ung voksen, prøver du litt hver dag med å etablere deg i samfunnet og legge vekk de barnslige vanene dine og gjøre mer fornuftige "voksen-ting". Som student så blir du på en måte satt i et lite mellomledd mellom det å være ungdom og det å være voksen.

Studentlivet kan beskrives som en slags mildere versjon av russetiden, hvor man har lyst å ha det gøy stortsett hele tiden, henge med venner og gjøre akkurat det du vil - rett og slett fordi du kan. Det er en slags frihet i å være student, og vi henger fast i barndommen og den friheten av å være ung og dum og nekter å slippe taket å falle inn i det ukjente voksenlivet.

Nå som jeg er på mitt siste år av bachelorgraden min, føler jeg realiteten om at studentlivet nærmer seg slutten, virkelig slår inn. Og jeg må innrømme, at det skremmer meg noe enormt. Jeg er redd for vo…