Skip to main content

Den gang da

Husker du da du var liten og hadde så store drømmer og forhåpninger om alt du skulle gjøre når du var voksen? Den gang da discman var det heftigste du kunne ha, og de årlige konkurransene i mai hvor du konkurrerte med venner og søsken om å ha den største bunken med russekort. Da ukepenger var et faktum, og du måtte være i seng før klokka ni.

Husker du det, når folk i 20-årene var sett på som voksen, og det å fylle 16 år å ha mulighet til å ta moped-lappen var den største milepælen.

Husker du? For det gjør jeg. Når jeg var 10 år, var min største drøm å studere i utlandet, enten USA eller Australia, fordi jeg ville leve et sted hvor man snakket engelsk hele tiden. Jeg skulle kjøpe meg en rød scooter, når jeg ble ordentlig voksen, sånn hvertfall 21 år, skulle jeg ha en rosa cadillac uten tak, og bosette meg i Los Angeles, og gifte meg med en kjendis. Rikdom var jo noe som kom naturlig i voksenlivet, tenkte jeg.

Nå er jeg 23 år, er på mitt siste år av bachelorgraden, og har fortsatt drømmer og håp om fremtiden - men akkurat denne rosa cadillac-en og kjendistilværelsen har jeg fraskrevet meg fra for lengst. På papir er jeg per definisjon voksen, men som student i verdens rikeste land føler jeg meg mindre enn jeg gjorde som tenåring. Jeg kaller meg selv aldri voksen, eller jeg er jo "voksen", men ikke helt ordentlig voksen - ikke sånn mamma og pappa type voksen.

I denne bloggen vil jeg dele historier fra min studiehverdag og andre ting jeg måtte gå å gruble på. Dette er rett og slett bare en blogg hvor jeg ønsker å dele mine historier, drømmer, små tips og hva enn som måtte foregå i mine tanker. Med andre ord, dette er rett og slett en blogg om mitt liv som student og veien til det ordentlige voksen-livet.


Comments

Popular posts from this blog

Sommeren 2017

Jeg husker tilbake til da jeg var liten og sommeren var det største som skjedde ila hele året. Sommeren var nesten bedre enn julaften, for vi hadde så mye fri, vi dro på ferie og jeg kunne basically leke hele dagen sammen med venner. Bare selve årstiden i seg selv betydde ferie når man var liten.

Sommeren min i år har vært en veldig fin sommer. Jeg skaffet meg sommerjobb i Bergen, så har fått tilbrakt hele sommeren her, og kost meg gløgg ihjel med venner og jobb. Ferietur har det ikke blitt noe av i år, siden jeg heller valgte å sette fokus på å få jobbet mest mulig.

Selv om jeg ikke har reist noen steder i sommer, har jeg fortsatt kost meg, slappet av og sett tusenvis av serier på både Netflix, HBO og Viaplay. Føler at sommer når du er sånn delvis voksen handler ikke om å reise på de kuleste feriene. Det handler mer om det å tjene inn ekstra cash til studietiden, leke og ha det moro med venner og selvfølgelig se igjennom alt som alle streaming-tjenester har å tilby av serier.

Person…

Min studiehverdag.

Det å skulle begynne å blogge igjen midt i et av mine mest hektiske år innad i studie, er vel kanskje ikke den beste ideen jeg har kommet med. Dere som kjenner meg vet vel også at det er ikke alltid helt gjennomtenkt alt jeg finner på å gjøre. Men sånn kan det gå! Så jeg skriver jo et nytt innlegg litt sånn når det passer meg selv, og jeg føler jeg har noe interessant å dele.

Dette semesteret ser ut til å være et av mine mest hektiske og samtidig et av de aller viktigste semestrene mine - nettopp fordi jeg skal jo skrive bacheloroppgave nå. Det å skrive bachelor er hittil omtrent slik jeg så for meg; jeg føler jeg gjør noe veldig kult, og selv om det er mye som skal gjøres på kort tid føler jeg meg veldig motivert og engasjert. Jeg har valgt et tema som er veldig interessant, noe jeg gleder meg til å bruke morgener, kveld, dag og natt på å arbeide med. Så det er gøy!

Samtidig føler jeg at det er verdt å merke seg at jeg er veldig stolt over egen innsats. Jeg skrev et innlegg i begynnel…

Hvorfor er det slik?

Ettersom året 2018 started med Times up kampanjen som for fullt ble aktuelt etter Metoo kampanjen som florerte i høst og nyåret, har kvinnekampen aldri vært mer aktuell. Jeg vet ikke om det alltid har vært så mye fokus på kampen om likestilling, eller om det er bare at jeg begynner å føle meg mer som en kvinne enn jente at jeg har blitt mer oppmerksom på dette. Du kan lese om nedtrykkelse av kvinner og hvor langt vi faktisk har igjen før det er ordentlig likestilling mellom kvinner og menn - til og med i Norge. Hvis man tenker seg om, så er jo dette noe vi alle sikkert har visst om, men personlig har jeg ikke begynt å virkelig tenke over det før nå.

For noen uker tilbake så jeg en episode av Skavlan, hvor han hadde Matt LeBlanc, forfatteren av en serie romantiske bøker, kjent journalist i England og en kvinne som ble voldtatt i Japan. Når det kommer til Skavlan, tror jeg vi alle har et spesielt minne fra hans serie hvor et av intervjuene hans har virkelig gått inn på deg. Dette var in…