Skip to main content

Fra student til voksen.

Noe av det mest utfordrende med å være ung, er nettopp dette med å finne seg selv og planlegge hvem, hvor og hva man skal være når man blir ordentlig voksen. Som ung voksen, prøver du litt hver dag med å etablere deg i samfunnet og legge vekk de barnslige vanene dine og gjøre mer fornuftige "voksen-ting". Som student så blir du på en måte satt i et lite mellomledd mellom det å være ungdom og det å være voksen.

Studentlivet kan beskrives som en slags mildere versjon av russetiden, hvor man har lyst å ha det gøy stortsett hele tiden, henge med venner og gjøre akkurat det du vil - rett og slett fordi du kan. Det er en slags frihet i å være student, og vi henger fast i barndommen og den friheten av å være ung og dum og nekter å slippe taket å falle inn i det ukjente voksenlivet.

Nå som jeg er på mitt siste år av bachelorgraden min, føler jeg realiteten om at studentlivet nærmer seg slutten, virkelig slår inn. Og jeg må innrømme, at det skremmer meg noe enormt. Jeg er redd for voksenlivet, jeg frykter den nye epoken i livet mitt. Etter å ha vært student i 3 år, har jeg jo vendt meg til dette livet. Alle godene, alle de negative tingene, stresset, det uforutsigbare, det morsomme og alle eventyrene en kan finne på når som helst. 

Spørsmålet som står sentralt i mine tanker er hva skal jeg gjøre om min originale plan går i vasken, burde jeg ha en plan etter alle bokstavene i alfabetet. Hva er egentlig forskjellen på det å være sånn delvis voksen og det å være en ordentlig voksen? Er jeg redd for ingenting, eller har jeg all grunn til å være redd. Av en eller annen grunn virker det ikke så grasiøst å være ordentlig voksen, som jeg trodde når jeg var liten. Og når må jeg egentlig definere meg som ordentlig voksen?

Jeg er redd, men jeg er også veldig spent. Hva som skjer etter jeg er ferdig på Universitetet i Bergen, vet jeg ikke enda. Jeg har jo en plan selvfølgelig, og mange drømmer jeg skal kjempe for å oppfylle. Nøyaktig hva som kommer til å skje, kan jeg jo ikke si helt sikkert, men det jeg kan si, er at jeg er sikker på at jeg kommer til å utføre det meste av det jeg har planlagt - uansett hva det måtte være!

Comments

Popular posts from this blog

Sommeren 2017

Jeg husker tilbake til da jeg var liten og sommeren var det største som skjedde ila hele året. Sommeren var nesten bedre enn julaften, for vi hadde så mye fri, vi dro på ferie og jeg kunne basically leke hele dagen sammen med venner. Bare selve årstiden i seg selv betydde ferie når man var liten.

Sommeren min i år har vært en veldig fin sommer. Jeg skaffet meg sommerjobb i Bergen, så har fått tilbrakt hele sommeren her, og kost meg gløgg ihjel med venner og jobb. Ferietur har det ikke blitt noe av i år, siden jeg heller valgte å sette fokus på å få jobbet mest mulig.

Selv om jeg ikke har reist noen steder i sommer, har jeg fortsatt kost meg, slappet av og sett tusenvis av serier på både Netflix, HBO og Viaplay. Føler at sommer når du er sånn delvis voksen handler ikke om å reise på de kuleste feriene. Det handler mer om det å tjene inn ekstra cash til studietiden, leke og ha det moro med venner og selvfølgelig se igjennom alt som alle streaming-tjenester har å tilby av serier.

Person…

Min studiehverdag.

Det å skulle begynne å blogge igjen midt i et av mine mest hektiske år innad i studie, er vel kanskje ikke den beste ideen jeg har kommet med. Dere som kjenner meg vet vel også at det er ikke alltid helt gjennomtenkt alt jeg finner på å gjøre. Men sånn kan det gå! Så jeg skriver jo et nytt innlegg litt sånn når det passer meg selv, og jeg føler jeg har noe interessant å dele.

Dette semesteret ser ut til å være et av mine mest hektiske og samtidig et av de aller viktigste semestrene mine - nettopp fordi jeg skal jo skrive bacheloroppgave nå. Det å skrive bachelor er hittil omtrent slik jeg så for meg; jeg føler jeg gjør noe veldig kult, og selv om det er mye som skal gjøres på kort tid føler jeg meg veldig motivert og engasjert. Jeg har valgt et tema som er veldig interessant, noe jeg gleder meg til å bruke morgener, kveld, dag og natt på å arbeide med. Så det er gøy!

Samtidig føler jeg at det er verdt å merke seg at jeg er veldig stolt over egen innsats. Jeg skrev et innlegg i begynnel…

Hvorfor er det slik?

Ettersom året 2018 started med Times up kampanjen som for fullt ble aktuelt etter Metoo kampanjen som florerte i høst og nyåret, har kvinnekampen aldri vært mer aktuell. Jeg vet ikke om det alltid har vært så mye fokus på kampen om likestilling, eller om det er bare at jeg begynner å føle meg mer som en kvinne enn jente at jeg har blitt mer oppmerksom på dette. Du kan lese om nedtrykkelse av kvinner og hvor langt vi faktisk har igjen før det er ordentlig likestilling mellom kvinner og menn - til og med i Norge. Hvis man tenker seg om, så er jo dette noe vi alle sikkert har visst om, men personlig har jeg ikke begynt å virkelig tenke over det før nå.

For noen uker tilbake så jeg en episode av Skavlan, hvor han hadde Matt LeBlanc, forfatteren av en serie romantiske bøker, kjent journalist i England og en kvinne som ble voldtatt i Japan. Når det kommer til Skavlan, tror jeg vi alle har et spesielt minne fra hans serie hvor et av intervjuene hans har virkelig gått inn på deg. Dette var in…