Skip to main content

Hva får jeg egentlig ut av dette?

I denne startfasen er jeg litt usikker på hvor mye jeg burde skrive, hvor ofte jeg burde skrive og nøyaktig hva jeg burde skrive om. Du har de bloggerne som skriver daglig, kanskje opptil flere ganger om dagen om hva de spiste til frokost, outfit of the day og andre forskjellige skjønnhetstips og treningstips og alt mulig sånn der som definerer en rosablogger.

Hva slags blogger jeg kommer til å bli, er jeg ikke helt sikker på enda. Det jeg vet, er at jeg vil ikke være blant de typiske bloggerne. Jeg vil ikke være blant de rosabloggerne, jeg vil forsøke å gjøre noe eget med denne bloggen. Siden jeg var liten har jeg alltid likt å skrive, og jo eldre jeg har blitt, jo mer setter jeg pris på hvor mye ord faktisk betyr.

Alt kan endres, både på godt og vondt, bare ved hjelp av noen ord. Hvorfor vi lar oss påvirke så mye av ord, og hvorfor ord kan ha en slik påvirkningskraft. Dette er noe som jeg synes er svært fasinerende, dette er en av grunnene til at jeg ønsker å jobbe med media. Jeg vil være en del av denne påvirkningskraften, jeg vil være med på å skape fortellinger, opplyse folk om fakta - jeg vil være med på å inspirere folk.

Å bruke mine ord, og min evne til å skrive tekster til å inspirere folk ute i denne store verden. Jeg tenker at denne bloggen kan være en stor hjelp for meg. At denne bloggen kan hjelpe meg på å finne min stemme som skribent, og hvordan mine historier, mine innlegg, mine ord - hvordan disse kan hjelpe å inspirere andre. 

Hvordan jeg skal få alt dette til, er jeg usikker på. Men jeg håper du som leser dette, vil ta del i mitt lille eventyr å finne ut av alt dette med meg. Akkurat nå er det vanskelig å si nøyaktig hva jeg ønsker å oppnå, men det er ikke meningen jeg skal sitte med alle svarene nå - jeg er jo trossalt bare sånn delvis voksen.

Comments

Popular posts from this blog

Den gang da

Husker du da du var liten og hadde så store drømmer og forhåpninger om alt du skulle gjøre når du var voksen? Den gang da discman var det heftigste du kunne ha, og de årlige konkurransene i mai hvor du konkurrerte med venner og søsken om å ha den største bunken med russekort. Da ukepenger var et faktum, og du måtte være i seng før klokka ni.

Husker du det, når folk i 20-årene var sett på som voksen, og det å fylle 16 år å ha mulighet til å ta moped-lappen var den største milepælen.

Husker du? For det gjør jeg. Når jeg var 10 år, var min største drøm å studere i utlandet, enten USA eller Australia, fordi jeg ville leve et sted hvor man snakket engelsk hele tiden. Jeg skulle kjøpe meg en rød scooter, når jeg ble ordentlig voksen, sånn hvertfall 21 år, skulle jeg ha en rosa cadillac uten tak, og bosette meg i Los Angeles, og gifte meg med en kjendis. Rikdom var jo noe som kom naturlig i voksenlivet, tenkte jeg.

Nå er jeg 23 år, er på mitt siste år av bachelorgraden, og har fortsatt drømm…

Fra student til voksen.

Noe av det mest utfordrende med å være ung, er nettopp dette med å finne seg selv og planlegge hvem, hvor og hva man skal være når man blir ordentlig voksen. Som ung voksen, prøver du litt hver dag med å etablere deg i samfunnet og legge vekk de barnslige vanene dine og gjøre mer fornuftige "voksen-ting". Som student så blir du på en måte satt i et lite mellomledd mellom det å være ungdom og det å være voksen.

Studentlivet kan beskrives som en slags mildere versjon av russetiden, hvor man har lyst å ha det gøy stortsett hele tiden, henge med venner og gjøre akkurat det du vil - rett og slett fordi du kan. Det er en slags frihet i å være student, og vi henger fast i barndommen og den friheten av å være ung og dum og nekter å slippe taket å falle inn i det ukjente voksenlivet.

Nå som jeg er på mitt siste år av bachelorgraden min, føler jeg realiteten om at studentlivet nærmer seg slutten, virkelig slår inn. Og jeg må innrømme, at det skremmer meg noe enormt. Jeg er redd for vo…

Bare prøv på nytt.

Vi har alle de dagene hvor alt ser ut til å gå rett til helvete. De dagene hvor alt du gjør, uansett hva enn det måtte være, så går det ikke din vei. Uansett hva du gjør for å snu dagen rundt, så kommer livet å bare slår deg ned rett i bakken, og strør enda litt syre på dagen din.

Personlig hadde jeg en slik dag på onsdag, hvor ingenting gikk min vei - en skikkelig blåonsdag rett og slett! Jeg sto opp rundt 07:30, gikk i dusjen, og hatet det faktisk ikke. Noe av det verste jeg vet om, er å dusje tidlig om morgenen, for du står egentlig bare å fryser, mens du får varmt vann trykt i trynet, og fryser når du er ferdig - og nei, det er bare grusomt. Men akkurat den dagen, så synes jeg det var fint. Når jeg ser tilbake på den dagen, burde jeg skjønt at onsdag ikke skulle være min dag.

Jaja, uansett! Jeg tusler jo på skolen og er forberedt på forelesning, kommer 3 minutter før, som gir meg akkurat nok tid til å kjøpe en kaffe til forelesningen. Som regel husker jeg aldri nummeret på audito…