Skip to main content

Student og fattigdom.

Som student i et av verdens rikeste land, skulle man trodd at man hadde mer å bryne seg på enn hva man får utbetalt hver måned av statens lånekasse. Per definisjon, er en husholdning som har mindre en ca. 260 000 kr utbetalt per år, ansett som fattig. For husholdninger med bare en person, er det anslått at kvinner bruker ca. 7200 kr i mnd, utenom boutgifter, mens menn er anslått å bruke ca 8000 kr i mnd, utenom boutfigter.

Som fulltidsstudent i Norge, får man utbetalt ca. 7500 kr i mnd. For mange studenter som ikke har deltidsjobb, så skal denne summen dekke alle utgifter for en hele måned - husleie, mat, hygiene artikler, husholdningsartikler som vaskemiddel osv. Altså, som studenter er dette vår "månedslønn", vår månedslønn er mindre enn hva en arbeidsløs som får støtte fra NAV får ila en måned. Vår månedslønn er mindre enn det Statens institutt for forbruksforskning anslår at et voksent menneske skal bruke ila en måned.
Vår kjære utdanningsminister, har selv omtalt det å ta en høyere utdanning som fulltidsstudent, er det samme som å ha en fulltidsjobb - at dette er vår fulltidsjobb og at arbeidet vi er forventet til å gjøre ila et semester, tilsvarer samme arbeidsmengde som en person som har en fulltidsjobb.

Alikevel, får vi mindre utbetalt, og en student som ikke har deltidsjobb, blir per definisjon plassert under fattigdomsgrensa i Norge. Samtidig så er det forventet av studenter, om vi ikke er fornøyd med beløpet at vi kan jo bare anskaffe oss en deltidsjobb så får vi jo ekstra penger om det absolutt er nødvendig. Så som student, selv om dette har blitt beskrevet å være en fulltidsjobb, så er vi forventet å jobbe enda mere, sånn 150% for å ha penger nok til å leve.

Istedenfor å stille spørsmål til hva vi kan gjøre annerledes, hva vi kan gjøre for å få mer penger, stiller jeg heller et større spørsmål, om hvorfor har vi penger som vår verdifaktor når de negative sidene nesten er verre enn de positive sidene? Hvordan hadde et samfunn uten penger vært. Tror du at det hadde fungert?

Comments

Popular posts from this blog

Den gang da

Husker du da du var liten og hadde så store drømmer og forhåpninger om alt du skulle gjøre når du var voksen? Den gang da discman var det heftigste du kunne ha, og de årlige konkurransene i mai hvor du konkurrerte med venner og søsken om å ha den største bunken med russekort. Da ukepenger var et faktum, og du måtte være i seng før klokka ni.

Husker du det, når folk i 20-årene var sett på som voksen, og det å fylle 16 år å ha mulighet til å ta moped-lappen var den største milepælen.

Husker du? For det gjør jeg. Når jeg var 10 år, var min største drøm å studere i utlandet, enten USA eller Australia, fordi jeg ville leve et sted hvor man snakket engelsk hele tiden. Jeg skulle kjøpe meg en rød scooter, når jeg ble ordentlig voksen, sånn hvertfall 21 år, skulle jeg ha en rosa cadillac uten tak, og bosette meg i Los Angeles, og gifte meg med en kjendis. Rikdom var jo noe som kom naturlig i voksenlivet, tenkte jeg.

Nå er jeg 23 år, er på mitt siste år av bachelorgraden, og har fortsatt drømm…

Fra student til voksen.

Noe av det mest utfordrende med å være ung, er nettopp dette med å finne seg selv og planlegge hvem, hvor og hva man skal være når man blir ordentlig voksen. Som ung voksen, prøver du litt hver dag med å etablere deg i samfunnet og legge vekk de barnslige vanene dine og gjøre mer fornuftige "voksen-ting". Som student så blir du på en måte satt i et lite mellomledd mellom det å være ungdom og det å være voksen.

Studentlivet kan beskrives som en slags mildere versjon av russetiden, hvor man har lyst å ha det gøy stortsett hele tiden, henge med venner og gjøre akkurat det du vil - rett og slett fordi du kan. Det er en slags frihet i å være student, og vi henger fast i barndommen og den friheten av å være ung og dum og nekter å slippe taket å falle inn i det ukjente voksenlivet.

Nå som jeg er på mitt siste år av bachelorgraden min, føler jeg realiteten om at studentlivet nærmer seg slutten, virkelig slår inn. Og jeg må innrømme, at det skremmer meg noe enormt. Jeg er redd for vo…

Bare prøv på nytt.

Vi har alle de dagene hvor alt ser ut til å gå rett til helvete. De dagene hvor alt du gjør, uansett hva enn det måtte være, så går det ikke din vei. Uansett hva du gjør for å snu dagen rundt, så kommer livet å bare slår deg ned rett i bakken, og strør enda litt syre på dagen din.

Personlig hadde jeg en slik dag på onsdag, hvor ingenting gikk min vei - en skikkelig blåonsdag rett og slett! Jeg sto opp rundt 07:30, gikk i dusjen, og hatet det faktisk ikke. Noe av det verste jeg vet om, er å dusje tidlig om morgenen, for du står egentlig bare å fryser, mens du får varmt vann trykt i trynet, og fryser når du er ferdig - og nei, det er bare grusomt. Men akkurat den dagen, så synes jeg det var fint. Når jeg ser tilbake på den dagen, burde jeg skjønt at onsdag ikke skulle være min dag.

Jaja, uansett! Jeg tusler jo på skolen og er forberedt på forelesning, kommer 3 minutter før, som gir meg akkurat nok tid til å kjøpe en kaffe til forelesningen. Som regel husker jeg aldri nummeret på audito…